Fredag 21.mai – Bobo -> Banfora -> Bobo -> Ouaga
Masse planer for dagen, så vi sjekket busstidene dagen før, hvor første avreise var 06:30. Vi står derfor grytidlig opp for å komme oss til busstasjonen. Når vi kommer til busstasjonen er det litt dødt, og vi finner da ut at 06:30 daglig, ikke nødvendigvis betyr hver dag…. Det ville jo vært logisk? Vi må derfor vente til bussen kl. 09, så vi får plutselig tid til frokost. 
Mens vi sitter og spiser frokost begynner det å regne. Ikke litt regn, ikke ganske mye regn, men ekstremt mye regn. Vi får da en gyllen mulighet til å teste regntøyet! Kun et par ting vi ikke hadde tenkt på; bagasjen har vi ikke noe regntøy for, så der ofret jeg buksa for å tre over tasken. Den andre tingen er når det kommer så mye regn at vannkanalene ikke klarer å ta unna, så begynner det å flomme i veiene. Skoene har ikke høye nok såler til å holde bekkene unna, så det ender opp med at vi må vri opp sokkene. Det overlever en når temperaturen er godt opp på plussiden for å si det sånn.
Bussen som går daglig kl. 9 er der faktisk, så det lover bra. Bussen er av typen med naturlig a/c system bestående av vidåpne vinduer, så dagen er strålende. Nesten fremme, og boooom! Hva skjedde?! Jeg ser noe sprette forbi bussen, men hva var det? Jeg holder meg fast i setet foran meg, i mangelen av setebelte. Bussen går litt frem og tilbake, litt på og utenfor veien, og det begynner å lukte brent. Vi stopper pent på riktig side av veien, ingen panikk. Helt riktig, vi hadde mistet bakre venstre tvillinghjul. Men det er jo ikke noe stress… Plutselig er det to TCV-uniformerte menn og en mekaniker på plass. Dette er tydeligvis vanlig, også på 1-timers turer?! Rutinene er gode, det settes ut trekanter, kvister legges ut i veien et godt stykke foran og bak for å varsle ekstra, men bilene passerer som gale fortsatt. Bussen jekkes opp, de henter stubber som ekstra støtte, og dette er da bare nok en ting på erfaringslista for Afrika. Ting tar tid, det regner fortsatt, det er et nydelig landskap, neste rutebuss kommer og plukker oss opp. Sum sumarum, vi kunne ha sovet lenge og tatt en bussavgang to ganger senere enn vi forsøkte på, men ville da ikke ha opplevd dette. Uansett, vi kommer oss til Banfora, vi kjøper returbillett til kl. 15:30, og vi har igjen nå 3 timer til å oppleve alt på.
Vi valgte bort noen fosser, som sikkert ikke er så bra i tørketiden, og satser på båttur på en innsjø med flodhester. Vi leier en moped, en latterlig dyr guide til å vise oss veiene, og nok en gang med knapphet på tid har vi dårlige kort å forhandle pris med.
Etter å ha kjørt et lite stykke kommer vi frem til innsjøen, hvor vi tar en trebåt ut. Det er masse nydelige vannliljer, siv, og det hele er ganske så idyllisk. Etter å ha staket oss litt frem kommer vi til et område hvor det er flodhester. Nok en gang noe som egentlig ser ut som steiner i utgangspunktet, før de rører på seg litt. Vi er nok maks 50 meter unna de, fredelige ligger de der og døser i sola. Før den gjesper… Kunne aldri ha forestilt meg et så gigantisk gap, med 180 graders vinkel på kjevene. Vi snakker om et dyr som kan løpe opp i 48 km/t, og som har angrepet mennesker før. Og hva skjer… jo, guiden mister åra! Det som gikk fra å være noen stein i vannet til å være et gapende dyr, hvor jeg sitter i en båt hvor åra flyter av gårde… Flaks det hadde regnet mye dagen før, slik at det var øsekar i båten, slik at vi fikk kommet oss frem igjen til åra Uansett, utrolig fasinerende dyr. På veien inn igjen lager guiden liljekranser til oss begge, noe som selvfølgelig er veldig søtt gjort
Så… hva er neste? Jo, guiden sin moped streiker på vei hjem, så vi må finne veien tilbake selv. Men først ville de at vi skulle innom og se et stort og hult tre, som visstnok skulle romme 100 mennesker inne i treet, til den nette sum av 1000FCFA. Helt uaktuelt, tatt i betraktning av utbyttet av turen så langt i forhold til pris. De peker retning på veien vi skal ta, vi ender etterhvert opp på samme veien vi kom inn hit på, vi kommer tilbake til Banfora, henter bagasjen vår, hopper på bussen, og er på vei tilbake til Bobo.
Impulsreisende som vi er, har selvfølgelig ikke TCV ledige bussbilletter tilbake til Ouaga før dagen etter. Ringer litt rundt, og finner to ledige billetter på Rakita buss. Da må vi bytte busstasjon, hopper i en taxi pga dårlig tid, og vips er den delen løst.
Latriner er egentlig et kapittel for seg selv. Vil påstå det er viktig med antibak, og papirlommetørkler. Jeg har iallfall ingen umiddelbare planer om å ha en “te-kanne” som en naturlig del av bagasjen, og erstatte dette med papir.
Når vi kommer til Ouaga igjen, etter å ha sett afrikansk såpeopera på bussen noen timer, er vi jo nå på busstasjonen til Rakieta, og ikke TCV hvor motorsykkelen står. Den er en taxi-tur unna, så det er greit. Angående taxi, så bør pris alltid forhandles på forhånd, og prisene er avhengig av om du skal krysse ulike veier, fra øst til nord og litt slik.
