Søndag 23.mai – Ouaga til Paris
Dette er den store pakkedagen, og jeg får faktisk plass til alt i baggene unntatt “bordbeinene”. Satser på å ha det som spesialbagasje med meg inn på flyet.
Omelett til frokost hos Danny Ice, lipton m/sitron (på samme måte som kaffe, som her heter Nescafé, så heter det ikke te, men Lipton) og masse Lait-vann. Har gitt opp forsøket om å prøve å uttale setningen som gjør at jeg får vann uten å peke eller støtte meg til Romesh. Siste dagen, og da er det vel strengt tatt for seint for å få noe utbytte av det.
I ekte afrikastil kjører vi til flyplassen på motorsykkel, med 4 kolli og 2 personer. Klok av skade, har Romesh med seg passet sitt, slik at han kan komme inn på flyplassen og hjelpe meg med min mangelfulle fransk, siden det er potensielt ingen som snakker engelsk der. Sjekker inn 2 sekker til OSL, men blir stoppet med “bordbeinene”, og får beskjed om at den er 2 cm for stor, og må derfor sjekkes inn. Masse styr siden jeg allerede har sjekket inn mine maks 2 kolli, men etter lang tid finner de endelig ut at det er enklere med 1 ekstra innsjekk enn å finne igjen mine to sekker. Toppen av kransekaka, forlangte han som hadde vært så “hyggelig” å gi beskjed om at bagasjen var for stor, penger for denne gesten. Jeg var ikke like imponert over gesten, siden det egentlig var han som hadde skapt trøbbel, så det ble dårlig fortjeneste på han.
Plutselig travelt, og begynner prosessen med å komme meg på flyet. Jeg passerer 1 kontroll av visum+pass+boardingkort+deklarasjon, 1 scanning-sikkerhetskontroll som resulterer i en pinsett mindre, 1 sikkerhetskontroll til hvor de går igjennom manuelt all håndbagasje, 1 politikontroll av pass og billett, 1 inspeksjon av boardingkort før jeg går opp flytrappa, og 1 inspeksjon av boardingkort inne i kabinen. Så… jeg bør ha klart å komme meg på riktig fly 
Temperaturen viser 35 grader når vi letter, og vips ser Ouaga ut som en ordentlig storby med masse lys. Får et helt annet forhold til hvor stor det egentlig er når en ser det ovenfra. Også det at det ikke er så mye lys utenfor Ouaga. Mellomstopp i Niamey i Niger, noen av og noen på, før kabinen sprayes med desinfeksjon eller noe. Neste mellomlanding er i Paris, med ganske mange timer venting. Dette synes jeg er en utrolig rotete flyplass, hvor jeg ikke klarte å finne den riktige oversiktstavla engang for å finne gate. En måtte først finne riktig del av flyplassen før en fant riktig oppslagstavle, og for å få til dette måtte jeg ty til en henvendelse i informasjonsskranken.
Tilbake i Norge, med all bagasje utrolig nok, men dessverre resulterte den “hjelpfulle” mannen i Ouaga til at bordbenene ikke klarte reisen, og er i x antall biter.
Så… hva er annerledes egentlig? Helt sikkert masse når en lever der over lengre tid, men som turist er det helt åpenbare den variable tilgangen på mat, manglende offentlige tjenester som kollektivtransport og søppelhåndtering (kan fortsatt ikke egentlig tro og akseptere at alt bare kastes på gatene i mangelen av søppelhåndtering), og den helt ekstreme forskjell på rik og fattig. I samme land vil du oppleve både i-landstandard og u-landstandard. Jeg ble lettet over at ikke alle ser ut som de sultrammede på TV, men selvfølgelig trist å se flere tydelige tegn på feilernæring. Men dette ble oppveiet av den livsgleden, rytmen, musikken og sjarmen de utstråler =) En helt utrolig minnerik reise!
