Pakking for avreise til Hardangervidda

Den store pakkedagen – hvordan ligger jeg an mon tro?

Teltutstyr og sliktDet er ikke så lite en må ha med seg egentlig på en ukestur, vinterstid, i telt. Bra en har pulk! Også er det bra at noe av det er spist opp innen vi skal begynne å skifte busser på veien hjem.

Utstyr i pulken: telt, teltstenger, snøplugger, snøanker, sovepose, silkelaken, 2 liggeunderlag (oppblåsbart fordi det er digg, og skumplast fordi det er tryggest), kost, dopapir, antibac, toalettsaker, thermos, 2x440g gass (better safe than sorry), kjele, jetboilen min, zalo og skrubb, fyrstikker og lighter i plastpose, skjærefjøl, ostehøvel, spisesett, lader til fotoapparat og mobil, førstehjelpsskrin, vindsekk, spade, søkestang, gnagsårplaster, sportstape, vind&kulde-krem, solfaktor, skismørning, skrape & base cleaner, skifeller, div reperasjonsutstyr/nødkit (gaffatape, ståltråd, strips, låsolje, låsespray, multiverktøy, kniv, skosmørning, stearinlys, kortstokk, ekstra trinse), hodelykt, kart som ikke er i kartmappa, bok, DNT-nøkkel.

MatMat: Den vanskeligste posten synes jeg. Livredd for å få for lite mat eller energi og slike ting, for jeg får en forbrenning til helvete når jeg begynner å røre på meg. Men jeg har 27 brødskiver, 2 pakker knekkebrød, smør, majones, salami, svartpølse, baconost, turmiks ala min gode venninne Mette – som består av frukt, nøtter, peanøtter og melkesjokolade non stop :) i tillegg til litt diverse snacks da, som potetgull, sjokolade og kjeks, for ikke å snakke om browniesene!

Til fellesmiddager uten laktose eller gluten har vi grønnsakssuppe og kjøttsuppe som vi blander med potetmos og pølser. Ellers går det i Real Turmat, og… enten til dessert eller som ekstra glede i løpet av dagen, risluns – fordi det er digg!

Ja, også et assortert utvalg av te, kaffe, saft, solbærtoddy, og et par appelsiner – det er tross alt skitur vi skal på.

Klær og sånnKlær og sånn: Netting ulltrøye (fantastisk bra!), ev. en ulltrøye utenpå dersom det er kaldt, ullundertøy, ullongs, ullsokker, vind og vandtett bukse og jakke, ullhals, ullvotter, vindvotter, ullue, gamasjer, solbriller, solfaktor 25 + 50

Ekstra klær: ull t-shirt og ulltrøye for varme og kalde dager, og når en føler for et skift, det samme gjelder ullundertøy, ullongs, ullsokker, hals, votter, vindlue, fleece bukse og jakke, dunjakke, alpinbriller, og… med tanke på vilmarksspa siste dagen er det med en bikini. :)

Ja, også sekken da, for lett tilgang til noen ting, og for å feste karabinene til å dra pulken med.

I sekken: drikkepose, kamera, liten thermos, mat, snacks, dagens skismørning, feller, ting jeg trenger raskt i løpet av en dag av varmere klær, o.l. Kommer nok til å rulere litt den første dagen eller to, til jeg vet hva jeg typisk trenger i løpet av en dag, og hvor jeg trenger det. Men det her er iallfall utgangspunktet.

Noe jeg har glemt? Helt sikkert. Noe jeg har tatt med meg for mye? Helt sikkert. Sansynligheten for at det er kritisk er derimot liten.

Fjellvettregel 1 – Legg ikke ut på langtur uten trening

Tja… har jo ikke akkurat vært så mye snø på østlandet i det siste, så skiformen kunne sikkert vært bedre, men kunne nok vært verre også. Ellers har vi iallfall planlagt turen, studert kart, og har et par steder som vi kan avbryte, ta andre veivalg, mulighet for hviledag osv hvis det ikke skulle gå etter plan A. Jeg har vært på urbant snøskredkurs (i mangelen av noe mer heavy alternativ), lest litt, fulgt med på snøskredvarsel, og det har ligget stabilt på moderat snøskredfare de siste par ukene. Er jo i utgangspunktet ikke en topptur vi skal på. Tror vi kan si “check” på dette punktet.

Fjellvettregel 2 – Meld fra hvor du går

Vi starter på Finse, og ender på Haukeliseter. I utgangspunktet er det mange hytter her, men de fleste betjente stenger den dagen vi begynner å gå. Ikke så viktig egentlig, siden vi har tenkt å sove endel i telt. Blir ting vått, hadde det jo allikevel vært hyggelig, og ikke minst sosialt.
Plan A:
Søndag: Bil til Hønefoss, tog til Finse kl. 17:36, for å overnatte her.
Mandag: Setter kursen mot Kjeldebu via Helvetesnutane.
Tirsdag: En lang dag. Går mot Dyranut, hvor vi krysser RV7, og sikter inn mot Sandhaug.
Onsdag: Deretter følger Litlos, 1180 moh, 26 km
Torsdag: Går til Hellevassbu, 1167 moh, 18 km
Fredag: Sjarmøretappen til Haukeliseter Fjellstue, 1000 moh, 24 km.
Lørdag: Villmarksspa på Haukeliseter fra kl. 15 :)
Søndag: Vender nesen hjemover med Haukliekspressen kl. 12:30, Oslo 18:20, Buss til Hønefoss 18:55 – 20:25, og bil hjem igjen.

Fjellvettregel 3 – Vis respekt for været og værmeldingene
Fjellvettregel 4 – Vær utrustet mot uvær og kulde, selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret fjellet krever

Sjekke værmeldinger jevnlig på turen, har med ekstra klær, vindsekk, telt, sovepose, liggeunderlag, ekstra mat, spade, søkestang, bok og kortstokk. Utrolig hvor effektiv vindsekken er hvis en bare trenger en liten lunsjrast i vinden, mens grave seg ned i tide er et godt motto. Det er slitsomt å grave, så det er ikke akkurat det siste du har lyst til å begynne med når du allerede er sliten. Da er det bedre å ha fått rigget seg til, og heller lese ei bok eller spille kort når moralen er lav, og humøret må komme opp igjen. Sjokolade kan også hjelpe :)

Fjellvettregel 5 – Lytt til erfarne fjellfolk

Her er jo stikkordet google, turistforeningen.no, lese kart, og skravle med folk vi treffer på turen, og spørre noen lokalkjente hvis det er igjen noen på hyttene. Iallfall på Finse. Må spørre om hvordan fjellvannene er å gå på, eller om en må belage seg på å gå rundt.

Fjellvettregel 6 – Bruk kart og kompass

Yes da, begynner å få litt teken faktisk, med fokus på litt. Gudskjelov kvistede stier til å hjelpe seg med, men klarte å ta ut kurs og følge med på kartet når vi var på Hedmarksvidda på prøvetur. I backup har vi GPS, som iallfall kan hjelpe oss med å finne ut hvor vi er, i tilfelle vi ikke klarer å orientere kartet med terrenget. Rutene er tegnet inn i kartet, kursene er skrevet inn, og alt ligger i ei vanntett plastmappe. Blir bra :)

Fjellvettregel 7 – Gå ikke alene

Nope, Siri skal også være med, så da er vi to til å dele på ting, ansvar og skravling.

Fjellvettregel 8 – Vend i tide, det er ingen skam å snu

Det er spådd litt snø og vind, men ikke verre enn at det skal gå greit. Skulle det av ulike grunner ikke gå greit, så har vi en god mulighet til å avbryte turen på Dyranut, og få noen til å hente oss på RV7.

Min regel: smil til livet, og livet smiler til deg

Jepp, så det skal vi huske på. :) Viktig å holde motet oppe, selv når vinden og snøen pisker en i ansiktet. Det er alltid hyggeligere å møte andre folk med et smil også, og det bør en ikke glemme.

GLEDER MEG!!! :)

Forberedelser til Hardangervidda

I 2011 var jeg og ei venninne, Siri, på “Fersking i fjellet” tur i fire dager med DNT. Tenkte dette var en fin måte å få en trygg innføring i alt som har med vinter og fjell å gjøre, og det touchet overflaten. Men det blir liksom ikke noe ordentlig avsjekk på om du har skjønt det før du gjør det på egenhånd tenker jeg. Derfor satses det litt friskere i år, og har funnet ut at kryssing av Hardangervidda fra nord (Finse) til sør (Haukelisæther) er et bra mål.

Så hva ser jeg for meg at jeg må gjøre før denne turen?

  • Etter en fjelltur i sommer,  er det endel som tyder på at jeg kan bli betraktelig bedre på kart og kompass
  • Telt; aldri slått opp telt på vinteren før, og knapt nok på sommeren heller, så det må prøves ut på forhånd
  • Sovepose; den jeg har fra før holdt en gang i historien (20.århundre) -15, men i sommer var den kald ved +7. Noe må gjøres.
  • Fjellski; de jeg har fra før erfarte jeg til å være litt for smale, slik at en synker godt ned i snøen + skoene er et par nummer for store
  • Pulk; siden vi skal ha med oss mer (telt + mat) på denne turen i forhold til forrige, vurderes pulk sterkt. Har aldri brukt pulk før, men diskusjonene om stive stag eller tau er en diskusjon jeg ikke har noen egne erfaringer å bidra med for å si det sånn.
  • Feller; tja… har heller aldri prøvd det heller, så det må testes
  • Mat; hvor mye mat trenger vi egentlig? Tungt å ha med seg for mye, men tungt å ha med for lite også.
  • Snøskred; må finne ut av om dette er en potensiell fare for den strekka vi skal ut på, og generelt et ønske om å lære mer om det
  • Trening generelt; tar vel ikke skade av å ha litt treningsmessig overskudd…

14tjern

Fjellski
Først ut var nye fjellski, ikke så lenge etter ferskingturen egentlig. Ville ha litt kule ski, så jeg falt for et par Åsnes fjellski med Cecilie Skog. Med skifeller. Hadde aldri festet på feller før, men det fikk bli senere, en gang når snøen hadde kommet tilbake.

Trening generelt
Målrettet trening har egentlig aldri vært noe jeg har drevet med. Generelt ganske aktiv, og slik sett ikke i så ille form – var iallfall det jeg trodde helt til jeg var på isbretur i sommer. Aldri vært så sliten på det jeg kan huske, og fant ut at mange høydemeter opp og ned med tung sekk på ryggen ikke var noe jeg var beredt på. Noe måtte gjøres. En ting er å komme seg igjennom en tur, en annen ting er å ha såpass overskudd at du kan nyte det og kose seg på turen. Begynte da å jogge, vha løplabbets nybegynner-program, rolig og forsiktig for å bygge opp kroppen for økt belastning. Funket overraskende bra faktisk! Så med jogging, klatring og skiturer, er det lettere nå enn før å løpe til ting jeg har en tendens til å være litt seint ute for. :D

Sovepose
Det er ingen tvil om at det er utrolig ålreit å ha masse fantastiske venner, som i tillegg gir deg gavekort på favoritt-sportsbutikken i bursdagsgave. Valget endte på en Mountain Equipment Glacier sovepose, med komfortemperatur fra +10 til -22. For å teste hvordan den funket, så prøvelå jeg den ute på balkongen en kveld. Sov vel egentlig ikke noe. Utrolig uvant å sove på så begrenset område som et liggeunderlag gir deg, og i en smalere sovepose enn jeg har hatt før. Nok en ting jeg bør venne meg til før det ikke finnes så mange alternativer. Men, jeg var aldri kald da :)

Skifeller

Feller og gnagsårtesting av skisko
Når jeg kjøpte fjellskiene, lurte jeg egentlig litt på hvorfor det var gjennomgående hull i skiene foran bindingene. Det viste seg at det var her jeg skulle feste fellene :)
Så var det oppoverbakkene da, og nedoverbakkene. Utrolig lettvindt å bruke feller i oppoverbakke. En veldig positiv erfaring! Etterhvert som en får gått litt, så får en til en slags form for gli også, en må iallfall ikke løfte beinene slik jeg fryktet. Fantastisk!

Gnagsår fikk jeg også, på det ene beinet. Så da vet jeg det. Schmokke på litt teip eller gnagsårplaster, så er mye gjort. Var ikke verre enn at det er løsbart. Kjenner jeg begynner å nærme meg turklar!

Pulk

Telt på vinterføre, og bruk av pulk
Pulk trodde jeg skulle være helt fantastisk dyrt å kjøpe, men de transportpulkene koster jo faktisk ikke mer enn rundt 800,- med tau. Genialt! 10 meter tau, festet stramt rundt pulken med knuter foran, festestropper fra chlas olson eller tilsvarende, et par karabiner fra klatreselen, og vips var pulken klar til testing.

Var ikke så vanskelig å skjønne at de teltpluggene på sommerføre ikke ville gjøre samme susen på snø. Kan vel igrunn bruke hva som helst, pinner osv, men valgte allikevel å kjøpe med noen snøplugger i tillegg. Pakket alt i pulken, og vips var vi klar for å teste både pulk, sette opp telt, kuldegrop, soveposer og liggeunderlag, og generelt fokusere på de gode tingene og mindre på gnagsår (selv om gnagsår er irriterende altoppslukende på fokuset når du kjenner de ved hver bevegelse). Telt på vinterføre

Var veldig løs snø, men med et snøanker, snøpluggene, ski og staver, så tålte det iallfall natten over, selv om det blåste opp litt. Veldig fornøyd med det :)

Kuldegropen sies å gjøre det noe varmere, men den største fordelen vil jeg kanskje si at det blir mer behagelig å oppholde seg i forteltet mens en klargjør resten. Det hele var iallfall en positiv opplevelse.

Det var skikkelig værskifte den natten, så -8 på kvelden var byttet om til rundt 0, så det var mildt sagt drittføre og utrolig tungt å gå den korte stubben tilbake på morgenen. Det kladdet noe helt ekstremt siden vi ikke hadde med oss noe for å få av smørningen med, så en gikk og vaglet på skiene igrunn. Må huske på å ta med det på langturen iallfall!

BrowniesMat
Leste ei oppskrift i UTE-magasinet 1/2012 med brownies, og har nå testet ut å lage denne glutenfri, slik at også Siri kan spise det. Kjekt å ha litt digg i sekken, når en er sliten og trenger noen kjappe kalorier.

Halverte oppskriften fra bladet, og byttet ut hvetemel med glutenfritt + fiberhusk, som gir sluttresultatet:

200 g smør
175 g 70% sjokolade (ev bare bruke vanlig kokesjokolade eller melkesjokolade)
4 egg
4 dl sukker
3 dl Toro glutenfri kakemiks (ev vanlig hvetemel dersom gluten ikke er et issue)
1 ss fiberhusk (pga glutenfritt mel)
1,5 ts vaniljesukker
1 ts bakepulver

Smelt smør, sjokolade, pisk egg og sukker til eggedosis, og bland alt. Hell over i ei langpanne, stekes nederst i ovnen på 150 grader i 25 minutter ca, til det kun sitter fast litt røre når du stikker i kaka.
Avkjøl, del i biter. Oppbevar i kjøleskap eller frys.

Gleder meg til å teste!

Nærmer seg mini-testtur på Hedmarksvidda
Viktig å trene, også på rutiner og motivasjon. Derfor skal vi teste å traske litt rundt på Hedmarksvidda, da dette er ukjent terreng for oss. Er spådd sol og fint vær, så vi kan jo risikere at det blir helt suverent! :D

Det å pakke er faktisk ikke så vanskelig, bare en kommer i gang. Med en suveren pakkeliste fra turistforeningen, så har du en god sjekk på om du har husket på alt: http://www.turistforeningen.no/article.php?ar_id=6749

Hedmarksvidda

Hedmarksvidda_kartBudor – Målia – Brumundsætra – Gjetholen – Støregarden – (slå leir) – Målia – Budor

Kartbeskrivelse fra gulesier, og vi er klar til avreise. Ikke noe problem å få to par pulker, noen bager og sekker, to par ski og staver, inn i min fantastisk romslige Peugot 308. Lett! :)

Kommer frem til hva vi antar er skiløypene på Budor i 09:30 tiden, men hvor vi er de eneste. Det kan iallfall tyde på at vi er på rett sted ut fra skilter, så vi velger å stoppe her. Ut fra kompasskurs ut fra der vi har parkert, lover det også godt.

Føles ut som det er mye oppoverbakker på hedmarken. Hele tiden. Kjempegod trening da!  Men innimellom får en følelse av å være skikkelig på viddetur også :)

Hedmarksvidda 

Bjørnebrød (energibombe!)
Mens jeg hadde lagd brownies, hadde Siri laget Bjørnebrød. Her får en energiinnsprøytning i store mengder! Det smaker godt, litt karamellaktig, men utrolig digg. Både bjørnebrødet og browniesene sies å ikke fryse. Vi er skeptise, men åpen for å forsøke.

Også her har vi gått for halv porsjon, som fortsatt er rikelig.

Smelt sammen i en stor kjele, før det skal kjøles ned til romtemperatur:
250g smør
250g brunt sukker
250g mørk sirup

Ha i det tørre:
250g havregryn (som av en eller annen grunn ble glemt av i forsøket)
225g hvetemel (eller glutenfritt + fiberhusk)
1ts kanel
1ts ingefær
0,75ts natron
0,25ts salg
0,5dl solsikkekjerner
100g rosiner
50g aprikoser (delt i små biter)
50g valnøtter (grovhakka)
1 egg som du blander inn til slutt

Kle ei langpanne med bakepapir og hell i den tjukke røra. Stek på 150 grader i 30 minutter. Det må ikke stekes for lenge, for da blir karamellen hard. Del opp i biter før den blir kald. Anbefales å pakke ganske små biter inn i plastfolie.

Etter å ha smakt den på turen, så burde det selvfølgelig vært havre i den, men det kan godt være litt mer nøtter i den hvis du liker det.

Felle_pauseOppover, bortover, oppover, oppover… LUNSJ!

Siden det går jevnt oppover, har vi feller. Kommer nesten ikke over hvor digg det er altså! Føles allikevel ut som vi bruker en halv evighet opp til Målia. Vet ikke hvor mange kilo vi egentlig har i pulkene, men det hjelper ikke på tempoet det heller. Men bra med pause da :)

Matpause

Tror det er noe rart med skia mine… eller meg… Cecilie får liksom alltid splittet personlighet, enten vi har pause eller er ute og går. Av en eller annen grunn klarer jeg liksom alltid å få skia feil. Men, finnes vel større problemer i verden enn det egentlig.

Utrolig bra med lunsj nr 2 i kanten. Brødskive, litt te, rislunsj (nice!), også toppe det med brownies. Kan ikke bli dårlig det, når sola skinner. :)

Trasker og går, leser kart, trasker og går, plutselig kommer vi til en vei… selv om det på kartet står at det skal være skiløype her… Jaja, ser kanskje ut på kartet, når en studerer det veeeeldig nøye, at det er ski-markering oppå en vei. Vi trasker iallfall videre, tar på hodelykter, trasker litt til, og finner en plass å sette opp teltet når vi kommer litt bort fra hytter og vei.

Middag

Lage leirplass, middag, sove
Begynner å få litt dreisen på å sette opp telt, synes vi selv da. Tråkker til litt rundt, og får det opp ganske så fint. Et lite stykke bjørnebrød på hver, før vi begynner med middag. Middagen består av kjøttsuppe med en pose potetmos oppi. En liten hake ved det hele, og det er at jeg ikke har sjekket hvor mye gass det er igjen… Får gudskjelov varmet det opp såpass lenge til at gulerøttene ikke er harde, og… middagen hadde jo en liten lunk på seg, innimellom :D

Morgenstund
Frossent vannVi hadde jo egentlig gledet oss til frokost, med varm havregrøt. Det blir jo litt vanskelig uten varmt vann. Brødskivene er mest sannsynligvis frosne, iallfall er vannet på god vei. Frokosten ligger ute i pulkene, mens potetgullposen vi ikke orket å spise i går, ligger inne der vi har sovet… Gjett hva det ble til frokost? Utrolig hva en lærer av småting på slike prøveturer da :) En ting jeg selv synes var ganske smart, var å ha med et lite håndkle for å tørke av rimet inne i teltet, før en begynner å røre for mye på seg og kommer atti teltduken “hele” tiden. Når vi våknet var det rim på glidelåsene og over alt, men innen vi orket å stå opp hadde det begynt å tine litt. Digg med sol!

Teltleieren

Siste etappe
Var litt spente på hvor lang tid vi kom til å bruke i dag, siden det hadde gått ganske trått i går. Målet var jo å gå mange timer, og med gårsdagens 9 timer på ski klarte vi det bra. Ville ha en dag med mange timer, så vi hadde egentlig ikke igjen så mye. Mulig det var mindre oppoverbakke idag, men kilometrene gikk iallfall mye raskere. Vips var vi ved Målia igjen, og vaffel til lunsj :) Og et par halvfrosne brødskiver da.

Derifra og nedigjen til Budor gikk overraskende fort. Siri sliter fortsatt endel med gnagsår, så det er noe vi må finne en løsning på. Jeg har teipet, og er ganske spent på å se hva som er under teipen, men kjennes ut som det er innenfor akseptabelt.

Ellers kan en vel si at jeg begynner å få mer dreisen på pulken, selv om den vingler endel i bratte nedoverbakker. Synes allikevel det er mye bedre å gå med tau istedet for stive stag. Stive stag gir deg absolutt ikke noe flyt føler jeg, men den er enklere å håndtere nedover.

Uansett, det har vært knallsol idag, og turen avsluttes med en velfortjent, dog delvis frossen, appelsin på Budor. Alt i alt en meget bra tur!

Klatretur til Lofoten

Turen holdt på å ta en brå slutt, før den hadde begynt. Plutselig fikk jeg en sinnsyk låsning i ryggen, men takket være en dyktig naprapat fikk jeg igjen noen cm bevegelighet før avreise. Krysse fingre for at det bare blir bedre :) Kommer uansett til å reise, så kroppen er bare nødt til å fikse seg selv! Litt arbeidsfordeling må det jo være mellom kropp og personlighet :)

Svolvær

Svolværgeita

Fly til Svolvær, og leiebil derifra. Første klatremål er Svolværgeita, 596moh.,  men før vi kan ta fatt på det, må vi rekke innom butikken for å kjøpe inn mat. Det er pinse-helga, og lenge til neste mulighet for å proviantere, og det er få steder å kjøpe mat på standplassene oppover fjellsidene. :p

Bekk opp til SvolværgeitaRyggen er fortsatt langt fra optimal, men jeg er allikevel ivrig til å gi det et forsøk. Fra å komme fra et ikke alt for sommervarmt østlandet, er det veldig varmt i nord. Det var godt over 20C, vindstille, og i stekende sol når vi selet på med klatreutstyr, mat og drikke. Ganske bratt oppover mot innsteget til Svolværgeita, så når vi passerer en bekk er det en sann glede at vannet er ganske kaldt!

Svolværgeita 1910-rutaEndelig oppe ved innsteget, hvor vi har bestemt oss for å ta den klassiske 1910-ruta som den heter, eller nr. 2 som er på tegningen. Dette er den ruta som ble gått første gangen den ble besteget, av C.W. Rubenson, A.B. Bryn og F. Shcjelderup.

Ganske bratt ned på den ene siden like ovenfor innsteget, så det er lett å forstå at noen har gått litt feil på tur, og snublet utenfor.

Litt tuklete innsteg for min lengde, iallfall når en skal få ut igjen sikringene på veien opp, men det kan også ha sammenheng med at det er først ordentlige ute-turen min i år. Graden er satt til 4+, så den bør ikke gi for store utfordringer, hvis vi leser ruta riktig.

I tillegg til at det er en klassiker, falt også valget på ruta fordi det er skygge på denne siden på denne tiden av døgnet. Heller ikke å forakte etter en varm stigning. :) Men uansett hvordan en ser på det, så er det fantastisk utsikt her!

 Svolvær

Første standplass:

Første standplass - Rune Første standplass - Frøydis

Ellers gikk det ganske så greit opp til toppen, stille og rolig uten stress. Vi har jo tross alt ikke noe klokke vi må følge med på, siden det er midnattsol, og vi kan bruke så mye tid vi bare gidder :)

I 2007 en gang raste deler av det lille hornet ned, og landingsplassen der en tidligere har hoppet over til, er nå mye mindre enn før. Det er nå frarådet, men jeg hadde allikevel bestemt meg på forhånd at jeg skulle ta det inn til vurdering, og hadde veldig lyst til å hoppe! Avstanden er lang, det største hornet du starter på er veldig skrått, og liksom skakt i forhold til retningen hvor du skal lande. Med en person på landingsplatået fra før er det begrenset areal du kan sikte deg inn mot, uten å hoppe på noen, uten å risikere å snuble i noe i farta, ha nok plass å få bremset opp på før du går utenfor, og… ja. Jeg feiget ut, og valgte å komme meg over på en litt mer usexy måte. Men før jeg gikk over, passet jeg på å hekte tauene innom rapellfestene først, som er på det største hornet. Det var ikke stort nok område på det lille hornet til å ta noen bra bilder av at jeg hadde kommet opp engang. Nedtur. Men… fikk tatt bilde av den litt for iøyenfallende kirkegården som ligger like nedenfor.

Svolvær

Klatrekafeen, Nord Norsk Klatreskole, og alt som hører med

Nord norsk klatreskole

Nord Norsk Klatreskole driver også en klatrekafé, og er et sosialt samlingssted for klatrere. Her har vi tenkt å overnatte for perioden vi skal være her, og vi er ikke alene. På vei inn til Henningsvær ser en mange som telter, og utrolig mange klatrefelt. Fantastisk!

Rune skal på instruktørkurs om noen dager, og ønsket å bli litt kjent i området før han skulle være med og holde kurs, og jeg hang meg på fordi jeg synes det ville være utrolig kult! Og noen flere grunner trenger jeg egentlig ikke.

Pianokrakken – like utenfor Henningsvær

Pianokrakken - HenningsværVi jakter på Top50-ruter fra klatreføreren, og dag 2 bærer det tidlig ut for å gå Pianohandler Lunds rute, grad 4+. Kort kjøretur, nesten så en kunne ha gått, parkerer ved veien, og tar en sti bort til venstre for telefonstolpene.

Fint riss oppover, og fine standplasser. Digg klatring rett og slett, og superfint vær :)

Faktisk nesten for varmt å klatre, så vi tok ei pause midt på dagen når det var på det varmeste. Litt spesielt igrunn.

Gandalf-veggen – også like utenfor Henningsvær

GollumTil venstre for skyggepartiet går ei rute som heter Gollum. Besteget første gang i 1985, så navnet kommer iallfall før Ringenes Herre filmene. Nok en Top50-klassiker, grad 5, tre taulengder.

Dagen etter gikk vi naboruta, Gandalf, grad 5 også tre taulengder. Andre standplass, ca 75m oppe, er det et ørnerede. Det vanskelige her var kommunikasjon. Vi var advart på forhånd, og endte opp med å bruke mobilen for å gi beskjed om når standplass og sikring var klar.

Felles for de begge er at det er litt småekkel start, men ellers veldig fin klatring, og ålreite standplasser.  På den ene standplassen kan en si at jeg ble “litt” irritert på en hex som satt liksom fast, med gode muligheter for å flytte rundt på den, men bare ikke ut av sprekken. Noen andre som gikk på en rute like ved, og innom tilnærmet lik samme standplass ga den også et forsøk, og når jeg hadde forbannet meg over den og gitt den helt opp, så slapp den selvfølgelig taket! Men, det var bra den satt godt, og ikke så merkelig heller. Når vi kom til ruta, gikk det noen før oss, så vi måtte sitte litt i kø. Et lite stykke opp i første taulengde psyket imidlertid noen i taulaget ut, i kombinasjon med litt stramt tidsskjema for å rekke ei ferge, så Rune klatret opp, slik at han som var på toppen fikk rapellere ned på vårt tau. Sikringen hadde slik sett fått mer juling og bevegelse enn vanlig, og jeg har fortsatt et litt anstrengt forhold til den blå hex’en min. :)

Tørrfisk

 Henningsvær Tørrfiskhoder

Bare blåbær – Djupfjorden

Bare blåbær Første klatreturen hvor vi ikke ser innsteget fra bilveien, men hva gjør vel det når veien dit er så flott!

Vi bruker nok en times tid eller noe innover, men vi hadde ikke mange bomturer, selv om det selvfølgelig ikke er like effektiv gange når en leter seg frem litt.

Det var ganske mange taulag der denne dagen, inkludert tre kurs-lag. Bare blåbær er ei veldig populær rute, også blant Top50, 5- rute, og sju taulengder. Svaklatring hele veien igrunn, og ikke så behagelige standplasser som vi har vendt oss litt til de siste dagene.

Bare blåbær

Andre standplass på Bare blåbær

De siste to taulengdene er egentlig bare litt kjedelige, men siden det var første, og kanskje eneste gangen vi kommer til å gå den, så gikk vi hele ruta. Ganske vondt i føttene, så det var digg å komme opp og få luftet tærne litt. Blåste ganske mye idag faktisk, så det var helt ålreit å ha med seg en sekk med vindjakke, litt mat og drikke.

Taulaget bak oss hadde ikke helt forberedt seg på de lange rapellene ned igjen, og hadde kun ett 50-meters tau. Vi fikk derfor med oss et par haikere ned igjen på rapellen. Tre lange rapeller, og fire personer, så brukte vi vel en times tid på det også. Utrolig hvordan tiden flyr når en har det gøy :)

Tilbake til pianokrakken; Applecake arete, Lys og skygge

Applecake areteEtter anbefaling fra noen av de andre som også bodde på klatrekafeen, så avsluttet jeg mitt Lofoten-opphold på pianokrakken.  Vi har tenkt å gå Applecake arete, en 5+ rute, to taulengder, og ei rute som heter Lys og skygge. Denne er også 5+ med to taulengder. Etter flere dager med klatring begynner en å kjenne det litt på kroppen, og beskrivelsen i klatreføreren sier at Applecake arete er underarms-tung, mens Lys og skygge er fingertung. Vi valgte å begynne med Applecake arete, men jeg klarer ikke helt å se at den er veldig tung for armene. Fin rute, og ålreit standplass, utsikt over asurblått hav, super temperatur og alt er igrunn ålreit.

Rapellere ned (pass på å følge beskrivelsen i boka, så du ikke risikerer å slite av tauet!), og start på neste like ved. Lys og skygge. Her fikk jeg erfart at det ikke alltid er like lett å gå som andremann, og bli litt blind av å følge tauet. Litt som å kjøre i kø egentlig, veldig fokusert på bilen foran, uten å tenke selv. Fulgte tauet, som førte litt utenfor en kant, hvor jeg trodde det var satt en sikring jeg skulle plukke opp. Det var det imidlertid ikke, og jeg kjente jeg ble litt irritert på hvorfor i f*** det ble sikret så tynt på såpass utsatte steder. Jeg karret meg oppover, og ser nedover. Hadde jeg ikke fulgt tauet, men den “trappen” som var like ved, var det vel allikevel ikke så vanskelig å forstå den noe sprede sikringen. Jaja, setter den på læringskvoten.

Rapell

Samme rapellen som for Applecake Arete, og den er rett og slett bare dritkul! Langt strekke hvor du bare henger i løse lufta, uten å være i nærheten av å ha kontakt med fjellveggen. Kult!

 

Presten

På vei hjem igjen

Tiiiiidlig opp for å levere igjen leiebilen og rekke flyet og tilbake til jobb, og hva er vel bedre enn et fantastisk oversiktsbilde!

Lofoten

Turgutreis, Tyrkia -> Aktion, Hellas

Interceptor i D-marina, Turgutreis - Tyrkia

Vi skulle flytte Interceptor, en Elan impression 434, fra Turgutreis i Tyrkia til Preveza i Hellas. For ikke å stresse, men få litt feriefølelse av det også, hadde vi satt av to uker i september/oktober.

Turkish Airline skulle ta oss fra Oslo via Istanbul til Bodrum. Herfra er det en snau times taxitur til havnen i Turgutreis. Tips nr1, er at Turkish Airline har billigere tur/retur billetter enn enveisbillett, og at taxiprisene står opplyst på en oversikt på flyplassen der du tar taxi fra.

Pakkeliste – helst i bag, slik at en enkelt kan stue den bort. Siden det var i månedsskiftet september/oktober, er det ikke like varmt hele tiden, og meldt rundt 10 grader på natten. Det kreves derfor litt mer enn en bikini og shorts i bagen.

Avreise fra Turgutreis

  • Påkledning: Ullundertøy, Ullsokker, Seilklær el. annet vanntett, Bikini, Shorts, Seilsko/langstøvler, Fleece eller ullgenser, Fleecebukse, Hansker, Redningsvest og ev line
  • Om bord og i land: Dyne, Laken, (Pute var ombord), Håndkle, Solkrem, Toalettsaker, Bukse, Genser, Undertøy, Sokker, Sko, Jakke
  • Kjekt å ha: Solbriller, Pass, billett, penger, mobil, Kamera, Ladere, Turistbøker, Bok, Lett lue, 12/220V omformer, PC/tablet
  • Hva finnes om bord: massevis… mest praktiske ting, som kart, watherpilot, kledsklyper, verktøy, brukermanualer, kopper og kar.
Kart for turen fra Turgutreis til Kalymnos

Kart for turen fra Turgutreis til Kalymnos

Ut på tur, aldri sur

25.oktober, våkner til svak vugging, og det er på tide å gjøre litt forberedelser. Havnepapirer og pass, med stempel i visumet at vi nettopp har kommet til Tyrkia, og har tenkt å forlate det innen 24 timer, er Argolis-kontoret behjelpelige med å fikse. Mens vi venter på det, er det ganske bra shopping i D-marine havnene, hvor Mavi ble en klar favorittbutikk. Kan kanskje ha funnet meg den nye favorittbuksa :) , etter den gamle Mavi-buksa var utslitt og revnet for et par år tilbake, og ikke helt har klart å finne en erstatter. Ellers er det endel mat som må på plass før vi legger ut. Litt frem og tilbake hvor langt strekk vi tar først, men siden vi har ganske greit med tid satser vi på Kalymnos.

“VHF72: D-Marine, this is Interceptor calling. We are ready to leave, and need assistance at pantoon G”

Var vel strengt tatt ikke nødvendig å be om assistanse, men han fra Argolis sa det var smart. Hvis det plutselig skulle skje noe, og vi har bedt om assistanse ut av havna, er det deres problem hvis det skjer noe, istedet for vårt :)

Avreise blir naturlig nok litt ut på dagen, så slik sett var det nok lurt å ta en mild start med den relativt korte turen over til Kalymnos. Ikke langt ut før vi ikke lenger er i Tyrkia, og fjerner det tyrkiske flagget fra masta, og har kun det greske når vi er i greske farvann, og etterhvert legger til på Kalymnos. Siden dette er et nytt land, tar vi turen til politistasjonen for å melde vår ankomst til landet, for deretter å ta turen til havnepolitiet for å klarere inn båten. Ser verdien av å ha en sparkesykkel eller noe for å komme seg rundt, men vi har flaks og treffer midt i blinken på åpningstiden hos politistasjonen. Alt ok :)

Handleliste: Vann, cola, iste, brød, dopapir, yoghurt, honning, crüsli, egg, kaffe, te, sukker, salt, pepper, håndsåpe, oppvasksåpe, svamp, håndkle/klut, pålegg, smør, eple, banan, tomat, suppe, grønnsaker, 2 middager, chips, juice, melk (her gjelder det å finne riktig type….). Noe som vi helt klart glemte: lighter eller fyrstikker til ovnen.

Kalymnos havn

Kalymnos havn

Kalymnos

Klokken er rundt 01:50, og bang! Båten deiser flere ganger hardt inn i gummilista på brygga, og det kjenner ut som hjernen kolliderer i kraniet. Vi spretter opp, brodern strammer ankeret litt mer, og vi kommer oss lenger unna brygga. Det må ha kommet noen voldsomme bølger, og det var flere fra de andre båtene rundt oss som var ute og justerte fortøyninger litt. Fortsatt litt bølger utover natta, men ikke noe av samme skala. Vet ikke hva som skapte bølgene.

Forsøkte å sove litt, men var litt for oppspilt til å få noe særlig ut av det. Morgenen nærmer seg, og med jevne mellomrom ringer en hel mengde av klokker i vei. Jaja, ikke noe vits å gjøre noe annet enn å stå opp. Frokost med yoghurt, crüsli og honning, toppet med at sola skinner. Digg!

Klatring Kalymnos

Klatremuligheter på Kalymnos

Under middagen i går fant vi ut via climbkalymnos.com at Kalymnos har en klatrefører med ca. 1700 ruter i, så

neste stopp er oppe i nærheten av Masouri, som vi så nevnt flere ganger på nettsiden. Har ikke med noe klatreutstyr eller noe, men det må jo være lov å ta en titt allikevel :)

Bading på Kalymnos

Bading på Kalymnos

Masse grotter og bratte fjellskrenter hele veien opp til der vi la oss til, litt lenger nord enn Masouri, rundt Emborios. Skjønner godt at det er gode muligheter for klatring her. Været er bra, så jeg benytter solen og liten vind til å bade før middag. Vi gjør oss klar for neste etappe, med nattseilas over til Naxos. Reiser i 16-tiden, estimert ca. 16 timer, 280 west.

Nattseilas til Naxos

Utover natta byttet vi på å sove, holde vakt, og titte på stjernene. Én klar stjerne eller planet fulgte oss fra den stod opp i horisonten til den stod rett over oss. Greit holdepunkt når en ligger og gynger og seiler i kuling, autopiloten jobber, men når stjernen kom utenfor sektoren for biminien, så visste jeg at autopiloten straks kom til å pipe fordi den synes det var hardt å holde kurs og trengte litt bistand.  Kan vel ikke akkurat kalle det å navigere etter stjerner, men close enough :)

Et godt stykke ut på natta, nærmere morgenen igrunn, kom orion og karlsonsvogna også til syne i horisonten og videre opp på himmelen. Har aldri tenkt over at stjernehimmelen beveger seg så mye, men så har jeg vel igrunn aldri brukt så mange sammenhengende timer på å titte opp på den heller. Vinden er også med oss, som blåser mellom 15-30 knop, noe som ser ut til å være 1-3 meter bølger, men som i følge oversikter skal bety 2-6 meter bølger. Ikke vet jeg, men det var både vind og bølger.

Klokka var rundt 6 da vi trodde sola begynte å stå opp. Det viste seg å være et cruiseskip.  Jaja.

Naxos

Naxos

Nærmere halv sju begynner vi å nærme oss land, og vi begynner å ta ned seil før vi når havna. Forseilet var tungt å ta inn, men jeg skulle ikke være noen svak pingle, så jeg tok i. Plutselig blir det veldig lett. Unormalt lett. Tauet har løsnet fra Furlex’en! Shit! Det er jo via den vi får inn forseilet. Enten må vi fikse den, eller heise ned seilet. Det var ganske høye bølger, kombinert med mørke, små skruer, aldri demontert den før, så det virket ganske umulig å tre opp igjen tauet i Furlex’en. Vi valgte å senke seilet, som er festet i tau på styrbord side i masta. Jeg skulle holde båten opp i vinden slik at vi hadde minst mulig utslag på seilet, mens Erik skulle ta ned seilet. Blåste og herjet, umulig å høre hverandre igrunn. Det viser seg at noen har kuttet av litt av tauet til forseilet, så han klarer ikke å få ned seilet uten å la tauet løpe. Plutselig er store deler av seilet i vannet, og jeg skjønner mindre siden jeg ikke har hørt et ord av hva Erik har prøvd å rope til meg i vinden. Vi haler og drar seilet om bord, hekter det av og får det om bord. Samlet sammen tau, sola begynte å lysne litt, og vi la til i Naxos. Var noen supertynne moringliner der vi la til først, så vi måtte ta en på kanten som hadde litt tykkere tau. Litt urolig havn, og motivasjonen er veldig liten for å risikere å slite oss. Erik stod bak rattet, og jeg tok linen. Egentlig litt stress å få på plass når det blåser litt, du skal liksom løpe bortover båten, med båtshaka med et grisete tau. Men men. Spiste en etterlengtet frokost, og endelig få sove ut litt!

Etter å ha stått opp igjen gikk det meste av dagen med på å tusle rundt, lete etter butikker med berktøy og tau i, spise middag og se film på båten og drikke te, for så å ha ei normal natt.

Strand på Naxos

Naxos, og resteuranten vi spiste middag på

Erik i Old Market Street, Naxos

Old market street, Naxos

På vei til Syros

Vi har kommet til 28.oktober. Det går lange tog opp og ned gatene, noen spiller trommer, mens de fleste bare går. Lurer på hva de egentlig driver med. Får litt flash fra tidligere korpsstevner.

Tusler rundt i gamlebyen (Old Market Street) og opp til et gammelt slott og vannreservoar, som ble reist i 1207. Postet kort til Rita, gjorde i stand båten til avreise i 10-tiden, retning Syros.

Vind midt i mot, på det meste 40 knop vind. Gikk for motor med bare litt av storseilet oppe. Tilsammen 28 nm.

Syros

Ermoupolis - Syros

Naxos til Syros

Naxos til Syros

Det blåste ut fra havna, som er ganske så romslig kan du si, så jeg la båten ganske høyt oppe, Erik slapp ankeret, og vi seig på skrå inn. Da holder ankeret båten stødig i forhold til vindretningen. En mann på land hjalp til på brygga slik at jeg slapp å stoppe opp båten, hoppe i land, feste tau, og holde båten stødig, mens Erik kontrollerer avstanden mot brygga. Gikk bra =)

Neste prosjekt var å se litt mer på Furlex’en, nå som det ikke gynger riktig så mye. Så litt i brukermanualer, fant riktig verktøy, og satte i gang. Vips var dekslet oppe, og ups… på havets bunn. Hengslene som skulle holde den på plass var også ødelagt, i tillegg til festet til tauet, på begge sider. Må nok bestille endel nytt ja.

Ellers litt rusletur i byen, gyros til middag, kaffe og kake til dessert. Byen, Ermoupolis, er ganske stor, med koselige og trange gater. Øya er visstnok ikke økonomisk avhengig av turisme, noe sikkert mange av havnekranene og verftene kan være istedet.

På vei fra Naxos til Syros Hvilemodus

Lavrion

29.oktober, og jeg våkner tidlig av at båten gynger voldsomt, og finner ut av jeg like godt kan stå opp. Ute av båten ca. 8, og sikter mot toppen av åsen i byen for å se på krika som en så tydlig ser i bybildet. Ganske bratt oppover, går litt hit og dit, mellom hus og hjem. Forstår at moped er å foretrekke, da de fleste gatene er for smale for biler, dvs de er kanskje beste egnet til fots.

Havna, Ermoupolis - Syros

Pent og pyntelig hus jeg gikk forbi på vei ned igjen fra morgenturen, Ermoupolis

Kirka på toppen av åsen, Ermoupolis - Syros

Utsikt fra kirka, mot havnen i Ermoupolis - Syros

Gate opp til kirka, Ermoupolis

Gate opp til kirka i Ermoupolis

Gate ned fra kirka, Ermoupolis

Gate ned fra kirka, Ermoupolis

Brodern har frokosten klar når  jeg er tilbake, og vi er på vei ut av havna ca kl. 10, som planlagt. Den første biten gikk sakte, så vi begynte å krysse litt for å få mer fart i seilene i tillegg til motor. Endel vind og bølger hele veien i grunn, 53 nm. Bølgehøyde fra 0,5 – 3 m, vind fra 10-37 knop, og en fart på 1-7 knop. Gikk ikke sånn veldig fort, og vi var i havn i Lavrion ca en time etter det var mørkt, sånn rundt kl. 20.

Ganske fult i havna, men vi har lagt oss inntil et par båter som hører Argolis til, etter å ha snakket med de. Det blåste endel, i tillegg til at det var veldig smalt mellom båtene, så Erik la til, mens jeg festet tau til de andre båtene. Gikk som smurt. Fendere, spring, tau mellom båtene i front, og alt bra. Endelig tid for mat! Pizza på Break Point.

20111029 Syros til Lavrion

Syros til Lavrion

Vind-skalaer

7-10 knop vind = 3 beaufort = svak bris -> normalt 0,5 – 1,25 meter bølger

17-21 knop vind = 5 beaufort = frisk bris -> normalt 2,5 – 4 meter bølger

28 – 33 knop vind = 7 beaufort = nær kuling -> normalt 4 – 6 meter bølger

34 – 40 knop vind = 8 beaufort = kuling -> normalt 4 – 6 meter bølger

Saltsvannshår

Ei hårtugge som har sett mer saltvann enn ferskvann

Uendelig lang dag

Tidlig våken idag, og igrunn enda tidligere med tanke på at vi skulle stille klokken en time tilbake i natt. Har fått vasket våten litt renere for saltvann, levert de tingene vi har fraktet med oss av redningsvester osv for Argolis, og fylt 142 liter med drivstoff. Måleren viste 1/4 full tank. Ut fra forbruk på ca. 5,5 liter i timen, har vi til nå kjørt for motor ca. 25 timer.

Lite vind når vi reiser fra Lavrion, og slik fortsetter det igrunn, som spådd. Seilet har vi oppe mest for stabilisering. Ut fra Lavrion hadde vi opp til 1 knop i strømninger i vår favør, så det gir litt ekstra puff.

Siden det har vært litt roligere idag, har vi laget suppe til lunsj underveis, drukket te og kost oss litt mer. De andre dagene har vi ikke spist noe av betydning, noe som gjør at du blir litt ekstra sliten i tillegg til at kroppen merker litt av bølgene.

Det tok ikke lang tid før vi fikk øye på lysene i Corinth, men det tok lang tid før vi klarte å sortere ut lys fra fabrikkene og navigasjonslysene. Navigasjonslysene er heller ikke av de sterkeste lysene i området, og med mange farger, så blir det litt vanskeligere. Vi oppdaget også at papirkartene nord for Athen er tatt ut av båten, men valgte å ikke snu siden vi har to uavhengige elektroniske kart, watherpilots, enkle notater fra tidligere turer, og en passe grei hukommelse :D

Solnedgang og stjerne

Vi har sett lysene fra Corinth i en evighet! De blir liksom ikke større, og det føles ut som det er igjen en halvtime støtt og stadig, uten at lysene blir noe større. Endel øyer har vi passert på begge sider, masse seilbåter og ferger rundt og forbi Athen, og ca. 1,5 time fra mål seilte vi over et område hvor det stod det var hyppige øvelser for ubåter, så vi holdt nøye oppsyn, selv om det var lite trolig de var ute en søndags kveld.

Endelig fremme i Corinth ved 22-tiden, etter ca 50 nm, hvor vi ligger på anker til i morgen. Ikke så langt unna kanalåpningen, ved noe som ser ut som en fin sandstrand, på 5 meter dyp på 15m anker.

Siste prosjekt for dagen, er å få hårtugga litt mindre flokete, uten å måtte klippe av noe, eller miste halve håret i frustrasjon. Gikk faktisk utrolig mye bedre enn jeg hadde håpet. Sparsommelig bruk av vann, som vanlig ved dusjing på båt, 3 x shampoo og 1 x balsam, og jommen var ikke tuggene ute. Happy chappy :)

Corinth

Corinth

20111031-Corinth

Corinth-kanalen

Corinth-kanalen

Tidlig oppe som vanlig. Ristet brød i stekepannen, med majones og tomat til frokost. Digg!

Vi forflytter oss bort til havnekontoret for å betale for gjennomkjøringen i Corinth-kanalen før kl. 9. Ikke helt gratis akkurat, med 172Euro for våre 13m. båt, men det er da en opplevelse :)

Erik og hundene i Corinth

Erik leker med noen hunder som oppholdt seg på kaia

Samtidig som oss skulle også et stort skip passere. Vi lytter på VHF’en for når vi skal passere, og skipperen for det store skipet er ikke helt fornøyd med at de har rotet bort mailene med de nødvendige dokumentene for å passere, men det ble da en ordning på det. Uansett fasinerende å se et så stort skip i en smal kanal. Kanalen er 2,3 miles lang, 25 meter bred (+ noen nødlommer), og dybdemåleren viste omtrent konstant 7,9 meter dypt. Høyeste punkt over vann er vegger på 76 meter, så her er det virkelig noen som har jobbet!. Tirsdager er kanalen stengt for vedlikehold, så det var flaks vi var der på mandag :)

Det var litt strømninger i kanalen + virvlende vann fra båten som drar det store skipet gjennom, så det var lettest å styre når en holdt litt avstand. Kult var det iallfall! :)

Lasteskip

Lasteskip som skulle dras gjennom Corinth-kanalen

Gjennom Corinth-kanalen

Gjennom Corinth-kanalen

Etter kanalen var det igrunn rett kurs videre. Det var utrolig lite vind idag, helt ned i 0,0 og med sol betydde det å kaste ullklærne og ha på shorts! Digg til en forandring. Bedagelige timer. Sverdfisk, eller en annen type ikke alt for enorm fisk med laaaaang spiss “nese” med sølvfarge over det hele, hoppet i vannet langs båten en liten stund. Ganske kult.

Sola varmet etterhvert mindre, ulla kommer på igjen, og vi sitter endel under dekk og titter opp i ny og ne for å holde utkikk. Mørkt blir det igjen også, og ca. kl. 20 kommer vi til havna vi har pekt oss ut via Greek Watherpilot, Návpaktos. Ei koselig havn med en gammel mur/borg rundt. Den er seriøst knøtt liten! Fikk ikke helt dreisen på å snu båten rundt på en fem-øring. Æsj. Erik overtar litt for å vise litt triks, full gass fremover for å snurre båten i posisjon (ahh… virker bare å skummelt å gi full gass rett mot land…), og vips var vi akkurat slik jeg ville at båten skulle ligge, men ikke helt fikk til. Lett! hihi.

Vi går i land for å spise, for vi har igrunn spist opp det meste av maten på båten. Byen virker veldig ny og fin, med fancy butikker av alle slag, fra bokhandlere, frisører, masse barer og generelt, veldig fancy. Det meste ser nytt ut de siste 5 årene. Til og med Gyros-shappa holder høy stil liksom!

Havna er nok litt grunnere enn en skulle tro. Dybdemåleren viser 3,8 meter, kartene sier 3, båten subber allikevel så vidt nedi, slik at du kjenner det rykke i litt noen ganger, og med en kjøl på 2 meter burde vi ikke det. Allikevel så subber den ikke mer enn at båten beveger seg ganske fritt, så vi har slakket litt på tau mot brygga, og strammet anker litt for å komme litt mer ut i midten av bassenget.

Návpaktos – 1.november 2011

Návpaktos sin høyde har et slott/borg, som også går nedover hele byen, til og med havna som vi ligger i. På morgenen gikk vi helt opp dit, ventet på at de skulle åpne kl. 08:30, vandret rundt innenfor borgen, klatret litt opp på den, og gikk ned igjen for å handle inn litt mer mat, og dra videre.

Navpaktos

Navpaktos

Inne bak borgen på toppen av åsen

Gjennom deler av borgen på vei opp til toppen

Bro etter Navpaktos

Stekte egg til frokost, mens vi passerte under ei kjempelang bro som har blitt laget i de siste årene en gang. Har imidlertid ikke helt funnet ut om broen har et navn…

Stille vann

Fraværende vind

Fraværende vind

20111101

Návpaktos til Kálamos

Ganske stille og rolig dag idag også, men har hatt endel strømninger, helt opp i 2 knop faktisk, så vi har cruuuuuset, og tilbakela hele 60 nm når vi i 19-tiden la til i ei lita havn i en liten landsby som heter Kálamos. Gikk kjempefint å legge til (yeh!), og fikk til det med å snurre båten bedre nå, ved å gi mer gass fremover for så å bakke når jeg hadde fått riktig vinkel. God plass, da vi er den eneste seilbåten, men det er endel kampesteiner langs moloen og brygga, så det var litt begrenset av utvalg til å legge seg godt inntil.

Det var kun en taverna åpen, men de serverte ikke mat i kveld. Var visst muligens en lenger opp i landsbyen, så vi gikk en tur opp i sentrum, fant et par minimarked, ei kirke, ei alt-mulig-men-ingenting-butikk, og ellers var alt stengt.Returnerte til båten for å lage omelett, og vips var det tomt for gass. Fant ingen reserve, og ikke noe sted å kjøpe, så da ble det brødskiver til middag. Må sjekke om det er mulig å få kjøpt gass et sted i morgen.

Klokka nærmer seg 22, vi er ganske trøtt allerede, ikke noe varmt vann til å lage te eller kaffe, så da blir det leggetid. Kjenner at jeg er glad for å ha tatt med tykk dyne. Natta.

Kalamos

Kálamos

Been there, done that before – Levkas

Siden vi ikke hadde gass, var det ikke så gøy med frokost, så vi var ute av havna i Kalamos rundt 8. Stille med vind idag også. Kruset oppover, og like før leden inn til Levkas stoppet vi opp for å bade. 23,8C i vannet, blikk stille, og sol. Kaldt først, men digg etter et par tre hopp. Idag hoppet Erik ut i også, så begge har nå badet i november!

Fulgte så leden inn til Levkas og stoppet på den sørlige bensinstasjonen i havna for å fylle drivstoff, og….. propan-flaske! Første gangen på turen jeg skal legge inntil long-side, så den måtte jeg ha to forsøk på. Kom jo alt for brått inn, og da også alt for skrått. Snurret rundt en gang (begynner å bli litt flink på det synes jeg selv innimellom iallfall), og la greit til med baugen først. Rygget bare ut igjen, og klar for neste stopp bare noen hundre meter lenger ned, for frokost! Her var det igrunn bare én plass ledig, lukeparkering med bil er greit, men med båt har jeg vel aldri gjort før. La meg ganske opp langs siden på den bakre båten, lett vind inn fra nord-øst, fronten på skrå inn, Erik festet tau foran på skrå bakover, også bakket jeg meg inntil med hekken, festet tau, og voila så hadde vi lagt til. 1-2 meter klaring foran, og 2-3 meter klaring bak. TØFT! :) Rett og slett dritfornøyd med meg selv!

Lukeparkering i Levkas

Lukeparkering i Levkas

Frokost!

Frokost!

Endelig med gass om bord, fikk vi stekt omeletten som var tiltenkt middag i går. Te, kaffe og… rein stas med gass igjen. :)

Bro-båt i Lavrion

Bro-båt i Lavrion

Drar videre for å stille oss i kø for sving-brua. Dvs, den svinger rundt hvis det er store båter, og bare heiser opp den ene siden for mindre båter, som oss. Den åpner én gang i timen, og vi var der 12:55. Flaks :) Jeg fikk til og med skryt av ferge/bro-mannen når vi reiste igjennom for stødig kjøring. Ganske langgrunt et lite stykke her, så det gjelder å følge med. Føler jeg er i skikkelig god form om dagen :D

Stille hav - nær Aktion

Det er helt blikk stille vann, og kjempeklart. På 13 meter dyp kan vi lett se bunnen når vi nærmer oss Aktion, som ligger tvers ovenfor Preveza. Erik kalte opp Cleopatra Marine på VHF67 for å få utpekt hvor vi skal legge til. Nok en gang et ekstremt trangt sted, og jeg fikk ikke helt dreisen på å legge meg så tett opp til båten som han havnemannen ville. Erik tok over for å spare mannen for litt tid.

Første dagen på lang tid som vi er inne når sola fortsatt skinner, men så har det også vært en kortere seilas på rundt 20nm.

Grønn bøye inn til Aktion

Levkas til Aktion

Første oppgave i land var å få heist meg opp i masta, slik at vi fikk på plass igjen tauet fra genoaen/forseilet som vi måtte ta ned tidligere på turen. Tok tauet bak på bommen, tredde den andre enden igjennom ei trinse ved masta, trakk den bak til vinsjen, og koblet båtstolen til tauet. Tok med meg kamera, det tynne tauet vi hadde kjøpt (som var hektet i tauenden til seilet), og så sveivet Erik meg oppover masta. Ganske kult, og en merker alle bevegelsene i båten veldig godt. Sikkert lurt at vi ikke gjorde dette når det blåste så mye…. Kom til toppen, fikk tauet på forsiden av masta, og firte det tynne tauet inn ved trinsa i toppen, og nedover inne i masta, til Erik fikk fisket tak i det nederst. Hale og dra, og vips var tauet på plass igjen, selv om det er alt for kort, og tydelig merker av at det har blitt kuttet av en gang. Ganske dårlig gjort å gjøre egentlig!

Toppen i maste til Interceptor

Demontering av seil

Etter mast-prosjektet var det vasking og skuring av båt, pakking og demontering av begge seilene, rengjøring av ankerrommet, og til sist men ikke minst; middag med rester av kylling, pasta og onkel Bens saus, kaffe og sjokolade, iste og det meste.

Interceptor - Elan impression 434

Interceptor - Elan impression 434

Vi er ved veis ende og vender nesen hjemover

Heving av båt fra havna

Heving av båt fra havna

Både 3. og 4. november går med til hjemreise. Etter frokost fortsetter vi med å vaske og skure båten, ser litt på en seilbåt som blir heist på land, pakket mer og ryddet ut av båten. Taxi fra marinaen til busstasjonen i Preveza, 20 euro, buss til Athen kl. 17:30 til 37,30 euro pr pers, og buss fra Athen til flyplassen for 5 euro pr pers. Var vel i Athen rundt kl. 23, og da hadde vi kjørt litt langs kysten, over den store broa som vi seilte under 1.november (etter Navpaktos), og videre E-vei til Athen. Litt nysgjerrig på om vi ser noe av opptøyene som har vært i Athen den siste tiden, og spent på avgjørelsen i morgen rundt den økonomiske situasjonen i landet. Merket igrunn ingenting, men Athen er en søplete by i forhold til øyene. Føles litt ut som to helt forskjellige land, med to helt adskilte økonomier.

På flyplassen har vi noen timer å slå ihjel. Sittet og surfer litt på gratis wifi, forsket litt om seiling i Karibien eller Seychellene, og opplevd den mest kranglete og ustabile selvbetjente innsjekkingsautomaten i historien! Den skulle kunne scanne pass for å finne flighten, men havnet kun på demo-versjon hver gang vi prøvde. Fant ref.nr, og etter flere forsøk hvor den plutselig timet ut og gikk tilbake igjen til start og logget seg ut, så klarte vi det. Tok “bare” 20 minutter, så det var jo flaks vi hadde to timer til rådighet. Fly med avreise 04:55 via Amsterdam, med estimert ankomst i Oslo 12:10. Deretter en snau time før flybussen skal ta meg tilbake igjen til Gjøvik, kl. 13:05. Alt gikk etter skjemaet. Perfekt!

Takk for en fin tur broder’n! :)

Interceptor

Takk for turen Interceptor

Turgutreis til Aktion

Reiseruten fra Turgutreis til Aktion

I-land og U-land

Søndag 23.mai – Ouaga til Paris

Dette er den store pakkedagen, og jeg får faktisk plass til alt i baggene unntatt “bordbeinene”. Satser på å ha det som spesialbagasje med meg inn på flyet.

Omelett til frokost hos Danny Ice, lipton m/sitron (på samme måte som kaffe, som her heter Nescafé, så heter det ikke te, men Lipton) og masse Lait-vann. Har gitt opp forsøket om å prøve å uttale setningen som gjør at jeg får vann uten å peke eller støtte meg til Romesh. Siste dagen, og da er det vel strengt tatt for seint for å få noe utbytte av det.

I ekte afrikastil kjører vi til flyplassen på motorsykkel, med 4 kolli og 2 personer. Klok av skade, har Romesh med seg passet sitt, slik at han kan komme inn på flyplassen og hjelpe meg med min mangelfulle fransk, siden det er potensielt ingen som snakker engelsk der. Sjekker inn 2 sekker til OSL, men blir stoppet med “bordbeinene”, og får beskjed om at den er 2 cm for stor, og må derfor sjekkes inn. Masse styr siden jeg allerede har sjekket inn mine maks 2 kolli, men etter lang tid finner de endelig ut at det er enklere med 1 ekstra innsjekk enn å finne igjen mine to sekker. Toppen av kransekaka, forlangte han som hadde vært så “hyggelig” å gi beskjed om at bagasjen var for stor, penger for denne gesten. Jeg var ikke like imponert over gesten, siden det egentlig var han som hadde skapt trøbbel, så det ble dårlig fortjeneste på han.

Plutselig travelt, og begynner prosessen med å komme meg på flyet. Jeg passerer 1 kontroll av visum+pass+boardingkort+deklarasjon, 1 scanning-sikkerhetskontroll som resulterer i en pinsett mindre, 1 sikkerhetskontroll til hvor de går igjennom manuelt all håndbagasje, 1 politikontroll av pass og billett, 1 inspeksjon av boardingkort før jeg går opp flytrappa, og 1 inspeksjon av boardingkort inne i kabinen. Så… jeg bør ha klart å komme meg på riktig fly :)

Temperaturen viser 35 grader når vi letter, og vips ser Ouaga ut som en ordentlig storby med masse lys. Får et helt annet forhold til hvor stor det egentlig er når en ser det ovenfra. Også det at det ikke er så mye lys utenfor Ouaga. Mellomstopp i Niamey i Niger, noen av og noen på, før kabinen sprayes med desinfeksjon eller noe. Neste mellomlanding er i Paris, med ganske mange timer venting. Dette synes jeg er en utrolig rotete flyplass, hvor jeg ikke klarte å finne den riktige oversiktstavla engang for å finne gate. En måtte først finne riktig del av flyplassen før en fant riktig oppslagstavle, og for å få til dette måtte jeg ty til en henvendelse i informasjonsskranken.

Tilbake i Norge, med all bagasje utrolig nok, men dessverre resulterte den “hjelpfulle” mannen i Ouaga til at bordbenene ikke klarte reisen, og er i x antall biter.

Så… hva er annerledes egentlig? Helt sikkert masse når en lever der over lengre tid, men som turist er det helt åpenbare den variable tilgangen på mat, manglende offentlige tjenester som kollektivtransport og søppelhåndtering (kan fortsatt ikke egentlig tro og akseptere at alt bare kastes på gatene i mangelen av søppelhåndtering), og den helt ekstreme forskjell på rik og fattig. I samme land vil du oppleve både i-landstandard og u-landstandard. Jeg ble lettet over at ikke alle ser ut som de sultrammede på TV, men selvfølgelig trist å se flere tydelige tegn på feilernæring. Men dette ble oppveiet av den livsgleden, rytmen, musikken og sjarmen de utstråler =) En helt utrolig minnerik reise!

« Burkina Faso

Det nærmer seg slutten av reisen

Lørdag 22.mai – Ouaga

Dette skal bli den store shoppingdagen. På utreise av Ouaga første turen så jeg ei lita gate med tilsynelatende pene trebord som lignet de på Karite Bleau, så etter frokost hos Danny Ice dro vi dit. Et 7-hodet “bord”bein kom i boks for 17.000FCFA, samt ei sort fredsmaske (budbringer) til 12.000, 2 postkort til 1200. Godt fornøyd, men bagasjeoppbevaring på motorsykkelen er noe begrenset, så vi måtte returnere en tur før neste sted.

Neste stoppested var markedet, hvor vi ringte opp Emmanuel som vi hadde snakket med helt i starten, som troppet opp med hele vennegjengen for å hente ting jeg hadde sett for meg. På den måten slipper jeg å dra på mange selgere jeg allikevel ikke forstår noe av, og at de bare henter tingene til meg. Det er visstnok en lur måte å gjøre det på, og det funket bra iallfall. Jeg ville ha en trestol med BF-flagget på (13.000), ei tromme (11.000) og ei maske (female messanger) som stammer fra sør i Burkina, mot Ghana, som da blir i det distriktet Romesh har bodd til nå, og et  puslespill i gave til fadderbarnet mitt. Betalte totalt 40.000, jeg var fornøyd, og det var nok de også, for jeg fikk med to armbånd på kjøpet, og en tinnkopp til Romesh. Ut fra hva utgangspunktet av pris var, og som jeg har sett ellers rundt omkring, vil jeg påstå at jeg var ganske god til å forhandle pris.

På kvelden dro vi for å ta et par øl, se Champions Leage finale kl. 19:30, i selskap med en temperaturen på 38 grader. Godt en har begynt å venne seg til varmen :) Ellers litt sosialt med venner av Romesh, iherdig konsentrasjon for å se om jeg klarer å plukke opp ett ord pr femte minutt for å få en liten sammenheng, men det er bortimot umulig. Vanskelig språk altså, iallfall når du ikke kan det :p

Tiden flyr, vi stikker innom Hungry Doctor for en knallgod hamburger, temperaturen er nede i 33 grader, vi gjør et dårlig forsøk på å se 007 på fransk, men øyelokka ble tunge. Natta.

« Burkina Faso

 

Banfora

Fredag 21.mai – Bobo -> Banfora -> Bobo -> Ouaga

Masse planer for dagen, så vi sjekket busstidene dagen før, hvor første avreise var 06:30. Vi står derfor grytidlig opp for å komme oss til busstasjonen. Når vi kommer til busstasjonen er det litt dødt, og vi finner da ut at 06:30 daglig, ikke nødvendigvis betyr hver dag…. Det ville jo vært logisk? Vi må derfor vente til bussen kl. 09, så vi får plutselig tid til frokost. :) Mens vi sitter og spiser frokost begynner det å regne. Ikke litt regn, ikke ganske mye regn, men ekstremt mye regn. Vi får da en gyllen mulighet til å teste regntøyet! :) Kun et par ting vi ikke hadde tenkt på; bagasjen har vi ikke noe regntøy for, så der ofret jeg buksa for å tre over tasken. Den andre tingen er når det kommer så mye regn at vannkanalene ikke klarer å ta unna, så begynner det å flomme i veiene. Skoene har ikke høye nok såler til å holde bekkene unna, så det ender opp med at vi må vri opp sokkene. Det overlever en når temperaturen er godt opp på plussiden for å si det sånn.

Bussen som går daglig kl. 9 er der faktisk, så det lover bra. Bussen er av typen med naturlig a/c system bestående av  vidåpne vinduer, så dagen er strålende. Nesten fremme, og boooom! Hva skjedde?!  Jeg ser noe sprette forbi bussen, men hva var det? Jeg holder meg fast i setet foran meg, i mangelen av setebelte. Bussen går litt frem og tilbake, litt på og utenfor veien, og det begynner å lukte brent. Vi stopper pent på riktig side av veien, ingen panikk. Helt riktig, vi hadde mistet bakre venstre tvillinghjul. Men det er jo ikke noe stress… Plutselig er det to TCV-uniformerte menn og en mekaniker på plass. Dette er tydeligvis vanlig, også på 1-timers turer?! Rutinene er gode, det settes ut trekanter, kvister legges ut i veien et godt stykke foran og bak for å varsle ekstra, men bilene passerer som gale fortsatt. Bussen jekkes opp, de henter stubber som ekstra støtte, og dette er da bare nok en ting på erfaringslista for Afrika. Ting tar tid, det regner fortsatt, det er et nydelig landskap, neste rutebuss kommer og plukker oss opp. Sum sumarum, vi kunne ha sovet lenge og tatt en bussavgang to ganger senere enn vi forsøkte på, men ville da ikke ha opplevd dette. Uansett, vi kommer oss til Banfora, vi kjøper returbillett til kl. 15:30, og vi har igjen nå 3 timer til å oppleve alt på.

Vi valgte bort noen fosser, som sikkert ikke er så bra i tørketiden, og satser på båttur på en innsjø med flodhester. Vi leier en moped, en latterlig dyr guide til å vise oss veiene, og nok en gang med knapphet på tid har vi dårlige kort å forhandle pris med.

Etter å ha kjørt et lite stykke kommer vi frem til innsjøen, hvor vi tar en trebåt ut. Det er masse nydelige vannliljer, siv, og det hele er ganske så idyllisk. Etter å ha staket oss litt frem kommer vi til et område hvor det er flodhester. Nok en gang noe som egentlig ser ut som steiner i utgangspunktet, før de rører på seg litt. Vi er nok maks 50 meter unna de, fredelige ligger de der og døser i sola. Før den gjesper… Kunne aldri ha forestilt meg et så gigantisk gap, med 180 graders vinkel på kjevene. Vi snakker om et dyr som kan løpe opp i 48 km/t, og som har angrepet mennesker før. Og hva skjer… jo, guiden mister åra!  Det som gikk fra å være noen stein i vannet til å være et gapende dyr, hvor jeg sitter i en båt hvor åra flyter av gårde… Flaks det hadde regnet mye dagen før, slik at det var øsekar i båten, slik at vi fikk kommet oss frem igjen til åra :) Uansett, utrolig fasinerende dyr. På veien inn igjen lager guiden liljekranser til oss begge, noe som selvfølgelig er veldig søtt gjort :)

Så… hva er neste? Jo, guiden sin moped streiker på vei hjem, så vi må finne veien tilbake selv. Men først ville de at vi skulle innom og se et stort og hult tre, som visstnok skulle romme 100 mennesker inne i treet, til den nette sum av 1000FCFA. Helt uaktuelt, tatt i betraktning av utbyttet av turen så langt i forhold til pris. De peker retning på veien vi skal ta, vi ender etterhvert opp på samme veien vi kom inn hit på, vi kommer tilbake til Banfora, henter bagasjen vår, hopper på bussen, og er på vei tilbake til Bobo.

Impulsreisende som vi er, har selvfølgelig ikke TCV ledige bussbilletter tilbake til Ouaga før dagen etter. Ringer litt rundt, og finner to ledige billetter på Rakita buss. Da må vi bytte busstasjon, hopper i en taxi pga dårlig tid, og vips er den delen løst.

Latriner er egentlig et kapittel for seg selv. Vil påstå det er viktig med antibak, og papirlommetørkler. Jeg har iallfall ingen umiddelbare planer om å ha en “te-kanne” som en naturlig del av bagasjen, og erstatte dette med papir.

Når vi kommer til Ouaga igjen, etter å ha sett afrikansk såpeopera på bussen noen timer, er vi jo nå på busstasjonen til Rakieta, og ikke TCV hvor motorsykkelen står. Den er en taxi-tur unna, så det er greit. Angående taxi, så bør pris alltid forhandles på forhånd, og prisene er avhengig av om du skal krysse ulike veier, fra øst til nord og litt slik.

 

« Burkina Faso

Turist i Bobo

Torsdag 20.mai

Nok en strålende dag, med lysten på frokost! :) Slår opp i guideboken for steder å spise, og finner et sted ikke så langt unna busstasjonen, La Sorbetière, som skal være beste bakeri i byen som bonus. Det må ha tapt seg, eller at nivået på bakerier ikke er høyt. Utvalget er lite, men bra det som er. Croissant og kaffe. De spør meg om jeg vil ha Esspresso… Esspresso?!?! Må være eneste stedet i landet hvor de ikke serverer Nescafé, og er faktisk klar over at det finnes kaffe som ikke er Nescafé. Kult!

Vi fikk ikke med oss musikkmuseumet i Ouaga, og boka sier at det er et imponerende museum med over 100 instrumenter, så vi satser. Stedet ligger utenfor kartet, ergo blir det taxi istedet for å gå. Kommer dit, betaler 1000FCFA pr person, ser en video med dårlig lydkvalitet, men på engelsk :) . Etter en guidet omvisning har jeg fått med meg at instrumentene har 3 formål; tilbruk internt i landsbyen, mellom landsbyer eller til ånder/guder. Noen instrumenter er tiltenkt begravelse, til høvdinger, erklæring av krig, offring, festligheter osv. De få spørsmålene jeg hadde endte med et ja som svar uansett om det ga mening, instrumentsamlingen besto av kanskje 20 instrumenter. Jaja, been there done that.

Neste mål for dagen er den gamle moskeen. Her får vi en guidet tur av en som påstår han er sønn av imamen. Skoene blir igjen ute, og inngangen finner vi i retning av Mekka. Det ligger folk i gangene, og eneste lys kommer fra lyshull i taket. Imamen har egen plass i moskeen når han taler, som er rett under frontspiret, mens hjelperen som roper inn til messe har egen plass og mikrofon. Kvinner har som utgangspunkt ikke tilgang inne i moskeen, da de ikke skal menge seg med mennene under messe. Flaks at det ikke er samme regler for turister :) Vi går opp på taket, og det har en helling og opphøyde kanaler slik at regnvann lett ledes til hullene på siden. Spirene har fortsatt trepinnene stikkende ut, som er der både for konstruksjon og stige ved vedlikehold. Takene består av trekonstruksjon dekket med leire/sement.

Etterpå guidet han oss videre rundt i området. Litt ekkelt så nær befolkningen han tok oss med til, hvor vi nesten var inne i husene til folk som badet ungen sin, spiste, vasket klær osv. Vi fikk da sett litt ulike bydeler, prøvd et musikkinstrument som heter Balafons, som er laget av trepinner (for å få tone) og canvas (for å få klang). Vi var innom det eldste huset i Bobo (fra 15 århundre), “rettshuset” hvor de eldste avgjorde straff, et offersted alla en jordhaug med hønsefjær, og et sted hvor de lagde lokalt brennevin. Stoppet på hos en smed, en veverog et par maskesteder, med avslutning på kultursenteret hvor en gjeng ungdommer spilte trommer og øvde inn en dans. Så totalt sett fikk vi da sett utrolig mye av Bobo!

Nok en gang er vi på leting etter et anbefalt sted å spise, men selv om du spør deg frem, og det viser seg å være et kvartal unna, har folk sjelden hørt om navn på steder. Generelt kan en vel også si at butikker er vanskelig merket, hvor en ofte må lese masse tekst før du vet om de selger vann, mat, hårklipp eller er mekaniker. Vi fant ikke stedet vi lette etter, og endte opp med å kjøpe is på Marina Market, som er en matbutikk tydelig rettet mot de rikeste, for 3 magnum sjokoladeis kostet 6830FCFA, som tilsvarer ca 70 norske kroner!! Og med det var den dagen over.

« Burkina Faso

Til Bobo med buss

Onsdag 19.mai

TCV heter busselskapet som skal ta oss til Bobo. Én bag på bensintanken, en på ryggen min, og taska mi. Denne gangen var det ikke noe stress med å parkere motorsykkelen, med kvittering og kontroll av legitimasjon og vognkort. Bra opplegg!

Det er tydelig at det ikke er første turen på humpete veier, for det går fort unna, både på og utenfor veien. Klarer allikevel å sovne litt, så det må være bra å bli vugget i søvn =) Ca. halvveis er det et stopp for å strekke på beina og litt, og folk prøver å selge oss det meste, til og med egg (visstnok kokte), men nøyer oss med pianøtter og sesamfrøkjeks. Gode!

Jo lenger vi kommer, jo grønnere blir det. Mye frodigere, og mange flere vannreservoarer for å hjelpe til med gårdsdrift i tørketiden. Mer kupert terreng, renere og penere på sett og vis. Vi ankommer Bobo, har funnet et overnattingssted i reiseboka på bussen som heter Renaissance, får tak i taxi, og blir kjørt noen kvartaler. 1000 FCFA.  Ikke imponerende, med 7000FCFA for 2.etasje m/2 vifter. Begynner nå å venne meg til å dusje med sandaler, gardin som dodør og takknemelig for bråkete vifter til at det blir passe levelig. Krydde av mygg der fordi det ikke var myggnetting på badet, men det var netting rundt dobbeltsenga, så vi oppholdte oss innenfor myggnettingen for å ikke bli spist opp.

Middag ble, etter ekstremt mye feilgåing, nytt på L’Eau Vive, med bruchetta med god smak til Romesh, og grønnsakssuppe til meg. Jeg har begynt å savne grønnsaker og salat veldig, men dette var noe som lignet på moste erter. Kaffe har også blitt et savn forresten, selv om jeg drikker minimale mengder kaffe til vanlig. Det blåste opp, begynte å regne, og alt ble flyttet innendør på kort tid. Desserten bestod i en imponerende iskreasjon til Romesh, og en frisk fruktsalat til meg. Jeg begynner så smått å få tilbake igjen litt matlyst, og det er bra =)

På veien tilbake gikk vi riktig vei, som var kun ett kvartal. Ikke værst :)

« Burkina Faso

Mer safari, hyggelige toalettbesøk, og retur til Ouaga

Tirsdag 18.mai, Nazinga -> Pô -> Ouaga

Våkner opp tidlig, før 5, og jeg føler meg kjemperar. Magen romsterer og jeg føler meg litt kvalm. Oh no! Badet og soverommet er adskilt med noe så lydtett som ei gardin som delvis dekker døråpningen, så jeg føler at dette kan bli interessant. Lydisoleringen skjer ved ørepropper, og magen surver for varierende kvalitet på kosthold de siste ti dagene. Uflaks at Imodiumen min er i Ouaga, men flaks at jeg ikke er dårligere enn at jeg har kontroll på det. Full tømming – check, og jeg er klar for ny safari kl. 06:00 :)

Så mye av de samme dyrene som dagen før, med klar og frisk luft, masse fine farger, så totaltsett var det en bra morgen. Begynte å bli litt rastløs på om vi fikk se elefanter eller ikke, og døpte om flere jordhauger til elefantbæsj, selv om jeg ikke aner hvordan det egentlig skulle se ut. Helt mot slutten av turen, over den siste elva før vi ser hyttene, peker guiden ut mot vannet, og påstår det er elefanter der. Hvor, hvor?!?! Jeg ser de ikke! Kriiise! Hvor, hvor?! “Big rocks in the wather”… hæ? Da skjønner jeg det. Yes! De er enorme! Vi stopper ved et utkikspunkt, og vi får filmet av de splasher vann på seg, og vagger seg opp av vannet. Kult! Fra “big rocks in the wather” til å være stoooooore elefanter. Vi lister oss til neste punkt, som er maks 100m fra der de står. Det er bare helt utrolig! Kommer ikke over hvor store de er, både føtter, ører, og alt (ja, bortsett fra halen, den er faktisk litt liten).

Vi spiser deretter litt frokost, dvs cola var det eneste som fristet for min del, og elefantene splasher gjørme på seg rett utenfor restauranten. Før vi reiser tilbake, benyttet jeg meg muligheten til å få “gleden” av å  oppleve eggerøre fra Bolga, Tofu fra Pô og kylling m/pommes frittes fra i går, helt på nytt. Alltid digg :(

Returnerer til Pô, motorsykkelen er gudskjelov fortsatt der, formen er sånn passe dårlig, og vi har ca. 2-3 timers kjøretur tilbake til Ouaga. Masse diskusjoner for å få motorsykkelen ut igjen, det var steikende varme, luften er stillestående, og kvalmen begynner å ta tak i meg. Jeg finner en do mens Romesh diskuterer med noen folk for å få ut igjen motorsykkelen, men doen var ikke noe lekkert syn. Doen hadde en gang bestått av et hull i bakken, men hullet var nå blitt fullt… Den var så illeluktende og tilgriset at jeg anså det som et bedre alternativ å gjøre på meg. Toppen av kaka var når jeg kom tilbake, fortsatt like kvalm, og han ene forlangte penger for at jeg hadde brukt doen, hvor pengene skulle gå til flislegging av sitt eget bad. Ikke ofte jeg blir hissig, men da fikk Romesh beskjed om å oversette at det kunne han fyren bare drite i å få penger for, at vi skulle ha motorsykkelen for å reise, og det med en eneste gang! Tror han tok poenget, og det kan jo være greit å ha ei sur og grinete dame å skylle på noen ganger :)

Med unntak av en spypause på veien tilbake til Ouaga, gikk turen smertefritt. Vi dro rett til neste overnattingssted, Zungrana. Supersliten, supertørst og survete. Romesh var så elskværdig å varte meg opp ved å hente vann, fanta og mango til meg, og vips ble verden litt hyggeligere. Den ekstra bagasjen hadde vi plassert hos en venn av Romesh, sammen med Imodiumen, som ble plukket opp på veien når vi var ute for å kjøpe mat til Romesh, cola til meg, og vann, bør vi satte igang med å pakke for neste dags tur, som denne gangen skal foregå med buss.

 

« Burkina Faso