Opplading med halsbetennelse og 38 i feber de siste tre dagene før avreise…. kan ikke anbefales. Orket bare såvidt å gå en liten tur ut i sola på balkongen dagen før avreise. Til gjengjeld skrus forventningene kraftig ned, så kanskje det ikke var så ille.
Brappersberget ved Lyse kirke
Har vært på Brappersberget minst én gang før, men allikevel kan jeg ikke huske å ha gått noen av klassikerne. Vi hadde forventet at dette populære feltet skulle være ganske livvat på helg, så planen var egentlig Lilla väggen, men når det ikke var noen andre her benyttet vi oss av muligheten.
Det var første tradrute for sesongen, og dårlig allmenntilstand, så jeg ville starte veldig pent. Kyrkråttan (4+) passet perfekt til ønskene.
Rune fortsatte på noe som viste seg å være over middels spennende, Ringaren (5). Den var så tynt sikret at det er rart det ikke står et symbol for det i føreren.
Etter den opplevelsen var jeg ikke motivert for å høyne innsatsen noe, så jeg fortsatte med å lede Altarorgie (4+). Passet meg bra å starte litt pent.
Siste for dagen var litt mindre stressende enn den forrige, og da tenker jeg først og fremst å være sikrer, med Big Ben (5). Det å følge som nummer to på slike typer ruter bruker å gå ganske greit, uten tynnslitte nerver.
Hallinds klack vänster
15.mai 2023 var duket for nytt felt. Kombinasjonen av både å føle seg litt sliten, men også et inntrykk av at gårsdagen kunne føltes mye verre, gjorde at jeg la meg på samme nivå. Jeg tok ansvar for oppvarming og startet med 50 grader (4), som jeg egentlig synes kunne få 4+ uten at det ville vært rart, mens Morgonkaffe (4-) nok var ganske riktig gradert. Litt merkelig start bare. Rune avsluttet med Över till slut (5), som absolutt hadde graden sin i toppen mens det behandling nok også var gode sikringsmuligheter.
De andre rutene her virket enten litt fuktige, merkelige eller urealistiske, så de droppet vi, men vi tok oss tid til å leke oss litt med alternative sikringer. Belaste kilte kiler ved rapell eller å ta fall på det slags røret var nervepirrende nok selv med backup.
Hallinds klack höger
På slutten av dagen den 15.mai svingte vi oppom Hallinds klack sitt høyre felt, og Rune ledet Game on (5) før vi tok kvelden i 19-tiden. Anmarsj fra campingen var på 30 minutter, så både overkommelig og praktisk.
Jeg var motivert for å lede Game on (5) selv neste dag, og selv om kroppen og psyken krevde en sikring per meter omtrent, kjentes det stadig bedre.
Rune ledet Fimbul (5+) med underteksten om at det kan være ålreit med noen større sikringer. Ja, støtter det. 😂 Selv om vi begge syntes den klatremessig var lettere enn Game on, og slik sett var litt merkelig gradert, så fant vi ikke et eneste sted på første halvdel av ruta, inkludert cruxet, å sikre med utstyr fra et standard-rack. Så hvis du er komfortabel med å droppe sikring de første 15-20 metrene av ei 25 meters rute, så trenger du ikke noe stort å sikre med, og hvis ikke det er tilfellet er det deilig/nødvendig med noe stort (som på bildet under, nederst til høyre). 😄
Hallinden
På selveste nasjonaldagen tok vi vår egen kamp og feiring på Hallinden. Fra hytta på Runes Camping var det 20 minutter å gå, så rundt et kvarter fra utfartsparkeringen på Hallinden stasjon. 7 grader og solskinn ga en rolig morgen for å la veggen tørke litt, og det passet meg bra. En halv dags hviledag med lunsj og dobbel cortado på bytur til Uddevalla var helt riktig start på 17. mai.
Oh la la. Veggene var enorme! De lettere rutene var våte og litt gjengrodd, som f.eks Delirium (5+) og de ulike rutene på Hellerväggen, så utenom den superkorte ruten Vad är otid (6-) som Rune ledet opp, ble det topptau-jobbing i 27 meter på Afterburner (7-). For ei rute! Krevende start, krevende fortsettelse ☺️, men så utrolig variert og fin. Her fikk jammehanskene mine kjørt seg, og et mål ble til. Første delmål blir å klare den på topptau uten pause. Flere grunner til å sprette champagne den kvelden.
Svaneberget
18. mai dro vi til Svaneberget, hvor jeg i fjor gikk Slippery When Wet (5-). Så ikke noe poeng med å gjenta den, og spesielt ikke når det var kø der, så Rune startet dagen på Svanselös (5+). Den hadde ett cruxparti, og ellers fin nok. Etterpå rotet vi oss opp til innsteget på Granitsnoken (5), som var ganske ålreit igrunn.
Har hatt lyst til å prøve Bergkirstis Polska (6-), men det var vi ikke alene om. Merket at torsdsg 18. mai 2023 var fridag, og mange normenn hadde tatt turen.
Vi dro derfor tilbake en liten tur til Hallinden, med håp om kanskje å gå Prismaster (5-, 6-) eller noe i den stilen, men det var litt ventetid på flere ruter, så da ble det istedet enda mer jobbing på Afterburner.
Flertaulengder på Hallinden
Vi startet dagen med brunch på Röe Gard på Brastad, mens veggene tørket etter natten. På veien tilbake dro vi bortom Häller for å ta en titt, mest fordi jeg var nysgjerrig, men enten var det beinhardt og uoppnåelig, eller så var det kø på rutene.
Hallinden sine vegger er gigantiske, og ikke overraskende nok er det noen flertaulengder der. Vi hadde sett oss ut ruta I andra hand (5+). Den var fin og variert med et par tre crux. Første crux var egentlig å komme i gang, som var litt knotete, men etter det var det å følge risset oppover. Skikkelig høydefølelse, og mange fine flytt.
Skälefjäll med ekstra tilskudd
Med 20 grader og sol, så var det en fin anledning til å dra inn i skogen, i tillegg til at jeg også her var nysgjerrig på noe som vel kan omtales som klatrehistorie, på ruten Electric Avenue (9-), syltynn og 30 meter lang. Stor kudos til Paula! Gudskjelov var det også mye annet her 😂.
Etter en chat dagen før med noen som hadde et ønske om å joine i et taulag var vi nå tre, og dermed ekstra variasjon for dagen. Tøft å bare pakke klatresekken og dra, og håpe på å få noen å klatre med, men det gjør jo garantert at en blir kjent med flere. Og, jammen var det ikke flere kjente her for min del også. Så kanskje det er lettere enn jeg hadde tenkt.
Hvorvidt vi startet pent eller ikke kan diskuteres, men Tur (5) hadde en grad som var ålreit å starte med, men var som beskrevet tynt sikret i starten, og ikke helt opplagt slutt, hvor den vi lykkes med gikk mot venstre.
C hadde lyst til å prøve Jamspricka #4 (6-), og den er jeg helt sykt glad for at jeg ikke ledet. Herregud hvor jeg sleit i kaminen og over i jamming, og så videre over i diagonalen.
Da var Stålfål (6-) lettere på en måte, med diederklatring i praksis hele veien. Psyket meg opp til å ta den på led, til tross for at jeg innimellom kan psykes ut bare av graden, men jeg var motivert til å gjøre et forsøk. Og enten det var fordi det ikke var dagens første rute, eller om det var vissheten at jeg kunne sikre i praksis akkurat når jeg følte for, så fikk jeg mer mestring på denne. Herlig!
Rigget topptau fra Stålfål for å prøve tynt fingerriss på Machete (6). Her fikk jeg utfordret mange ting, og iallfall min optimisme rundt egen fleksibilitet. Stilpoeng skal jeg ikke tildele meg, men klarte å karre meg opp iallfall, og det er både bra og gøy å bli utfordret. C prøvde etterhvert å lede den, med blant annet en av de nye favoritt-camene mine som er en liten offset, og siden starten var både tynt og grunt sikret kombinert med å være cruxet, var vi flere som ble glad i den 😊.
Avsluttet dagen med noe litt mer fjellfølelse på sett og vis, med Blåbærrisset (5). Stole på føttene er jo ofte en greie, og denne var ikke noe unntak med svaet på starten.
Stale
Stale var et helt ukjent klatrefelt for oss, men rutemessig kunne det se lovende ut så vi ville svinge bortom for å ta en titt. Noe av det var ganske mosete siden trærne vokste tett innpå, men andre ting virket veldig ålreit. Og, bonus at du nesten kan sitte på parkeringen å sikre. Kort anmarsj.
Jamming på Afterburner (7-)
Afterburner kommer til å havne inn på listen min av referanseruter. Foreløpig sjanseløs, og bruker alt for mye krefter på noen av flyttene, og nettopp derfor er det en god referanserute for å merke utvikling. Håper bare det blir en positiv utvikling neste gang jeg gjør et forsøk 😁.
Reiseskildringer - Travel and experience 